Fantastiske Fosen i 2013

WP_20130526_013På fjorårets øyhopping på Trøndelag- og Nordmørekysten ble første strekk mellom Brekstad og Hitra tatt via Kystekspressen. Som en rolig start på årets sesong ble det derfor anledning til å oppleve mer av Fosens vakre kystnatur. Øyene Storfosna og Leksa samt en flott kyststrekning i Agdenes ble helgens fangst. Dette er en ypperlig tur for hele familien med meget lite trafikk og muligheter til å tilpasse turlenge etter eget ønske.

Som alltid var værmeldingen avgjørende for startdato og turen passet dessverre ikke våre barns strenge aktivitetsprogram. Som skolebarn flest var heller ikke leksa noe som fristet på en lørdag. Jeg og min bedre halvdel forlot derfor våre to barn og hund hjemme hos bestemor og med tungt hjerte kjente vi friheten sige inn på kjøreturen ut mot  fantastiske Fosen.

Ruten: Valset – Brekstad – Garten – Storfosna – Leksa – Vernes – Valset (85 km)Dag1-3
Klikk på kartet til høyre for å se ruten som vi syklet. Det var en behagelig og fin tur i for en stor del flatt terreng bortsett fra noe kupert på Leksa og fra Vernes til Valset. Vi syklet alle veier på Storfosna og turen kan gjøres kortere hvis ønskelig.  Fergen mellom Valset og Brekstad og Garten og Storfosna går ofte, mens fra Storfosna til Leksa og Leksa til Vernes går det kun et par ganger daglig. Her må man ringe minst en time før ankomsttid å gi beskjed at man skal være med. Vi benyttet allemannsretten og teltet, men på Storfosna var det et feriesenter og på Vernes en campingplass. Et sykkelkart over område kan hentes her og for de som ønsker å leie sykkel finnes informasjon og priser her

Dag1: Valset – Brekstad – Storfosna (19 km)Dag1
Vi lastet av syklene og parkerte bilen ved Valset fergeleie hvor vi tok fergen til Brekstad. Deretter syklet vi den drøye milen til Garten fergeleie i et fint og paddeflatt landskap hvor den lille motvinden tok godt i klærne.

Ved Garten tok vi fergen til Storfosna. Klokken var allerede 20:30 og vi satte kursen mot en teltplass helt nord på øyen jeg hadde funnet via Norgeibilder. På vei utover spratt det rådyr alle veier og jeg har aldri sett et slikt antall dyr tidligere. Stedet nær sjøen var like idyllisk som jeg hadde forestilt meg via oversiktsbilde, men det var en «liten» hake. Området mot sjøen var stengt med strømgjerde og på innsiden var det tydelige spor etter store dyr. Jeg var skeptisk og ymtet om at det kanskje var okser der, men min bedre halvdel som er oppvokst på gård sa «Ja, og så. Norske okser er jo ikke noe farlige, tror du de er som de Spanske du har sett på TV?» Her kunne jeg ikke miste all manndom ved å feige ut og rettet meg opp og ble med inn i området.

WP_20130525_008
En halvskeptisk kar klar for natten.

Ved to tiden på natten våknet jeg av noen lite trivelige lyder som var veldig nærme. Snøfting og lyden av det jeg trodde var horn mot horn og klover som sparket i jorden. Skepsisen gikk over til en angst hvor jeg gjentok for meg selv at Norske osker ikke er Okse1farlige. Samtidig begynte fantasien å få frem bilder av okser som rev ned teltet og stanget alt de så. Jeg var musestille og rørte ikke en tå mens lydene fortsatte i det «uendelige». Til slutt feiget jeg ut å spurte min teltkamerat med unnskyldningen at om hun som lå ytterst kanskje kunne se hva dette var. Med den største selvfølgelighet krøp hun ut av teltet og fortalte at det bare var to vær som utkjempet et lite slag. Jeg følte meg like dum som dyrene som skremte meg og sov godt resten av natten, da jeg faktisk ikke er redd sauer.

Sauene
Her er de skumle skapningene som holdt meg våken.

Dag 2: Storfosen – Kråkvåg – Leksa (49 km)Dag2
Neste morgen tok vi en titt på den flotte naturen utenfor teltet. Utsikten fra Lyngholmen lengst nord på Storfosna var det ingen ting å si på.

Storfosna1
Teltleir på Storfosna ved Lyngholmen.

Første målet denne dagen var Coop’en vi hadde passert ut til teltplassen. Vi var kaffetørste og av erfaring var jeg sikker på at butikken på et lite sted som dette også hadde en kaffekrok. Det stemte godt, men siden det var lørdag hadde «hele bygda» møtt opp og alle 10 stolene var opptatt. Vi handlet litt proviant og når vi var ferdig var det et par plasser ledig. Vi kom i prat med lokalbefolkningen og jeg spurte om det var aktivitet på skolenAltvarbedrefor som vi hadde passert. De kunne fortelle at den var nedlagt for 5 år siden og de ca. 30 skolebarna den gang ble fraktet med buss og ferge til fastlandet. De var nå nede i 10-12 skolebarn hvor de fleste var barn av polske arbeidere ved den lokale sildefabrikken. En mann på ca. 80 år sa da at når han var liten så gikk det 70 elever på skolen. Vi snakket også litt med postmannen fra Uthaug som kunne fortelle samme triste historie om postvesenet. Det nærmeste postkontoret sa han nå var i Trondheim. Jeg forsøkte å lysne litt på stemningen ved å ymte om at det sikkert ble økt aktivitet nå som Ørland fikk de nye jagerflyene, men det var delte meninger om hvor positivt det var. Konklusjonen var nok her som alle andre steder at alt var mye bedre før.

Etter en runde på de fleste veier på Storfosna var tiden kommet til øya Kråkvåg som fikk bruforbindelse til Storfosna i 2003 med Kråkvågbrua.

WP_20130525_036
En hoppende glad kar på vei over Kråkvågbrua

WP_20130525_063
Velkomsthilsen på andre siden av brua.

Over på andre siden tok vi første vei til høyre mot Storlåttøya som er forbundet med Kråkvåg med molo. Storslåttøya var en liten men som navnet sier storslått øy med vakker natur. Storslåttøya Feriested dekket store deler av øya. I tillegg til hyttene så det også ut til å være tilrettelagt for camping.

 Storslaatoya
På vei ut og på Storslåttøya.

Turen gikk videre til Kråkvåg fort hvor Forsvaret greide det mesterstykke å bruke 1 milliard kroner på byggingen for så å legge det ned før det var fullført grunnet det var utdatert. På en annen side har det blitt et par dyre, men veldig flotte utsiktspunkt med veiforbindelse.

Kraakvagfort
Utsikt fra toppen av Kråkvåg fort

Siste stopp på Kråkvåg var ved fiskemottaket hvor vi tok en lang lunsj og hvil i solen som endelig hadde brutt skikkelig gjennom det tynne skylaget. Det var kaldt i luften, men solen varmet godt på det lune stedet med benker foran Sildehuset.

Vi dro så i retur over til Storfosna hvor vi svingte ned mot kaien ved Coop butikken. Her var det gjestehavn med sanitæranlegg og muligheter til å dusje for 20 kr. Etter litt mer venting var tiden inne for å ta fergen som gikk fra Storfosna til Leksa. Etter 30 minutter var vi i land på Leksa.

WP_20130526_024
Oppslagstavlen ved fergekaien var tom og det stemte godt med aktivitetsnivået på øya.

På nok en tur var det røket eiker og hjulet var av en slik forfatning at bagasjen måtte lastes over på min samboers sykkel. Jeg følte meg litt dum med sykkel uten last og med en kvinnelig Sherpa på slep, og håpet egentlig ikke vi skulle treffe folk. Vi syklet innover grusveien fra Nord-Leksa over til Sør-Leksa og passerte noen hus, men mest hytter. Min sykkel hvor dekket skrapet i skjermen gjorde at folk kunne høre oss lang vei og planen om å ikke vekke oppmerksomhet strandet. Det var nesten så de kom ut av husene for å se hva som foregikk og det var bare å hilse og late som ingen ting.

Vi syklet til enden av Sør-Leksa og startet turen tilbake igjen mot Nord-leksa. Vi la merke til en merket tursti på veien og som en avveksling gikk vi denne for å se på Steinaldertuftenen og Jøtuldalskallen som er øyens høyeste punkt på 102 m. Ved Steinaldertufetene sto det en interessant historie om rester etter en bosetning som holdt til der for 5000-7000 år siden. Restene var kanskje ikke like spennende med noen groper etter husene spredd i terrenget. På Jøtuldalskallen skulle det være en gravhaug fra vikingetiden, men siden det var sent hoppet vi over denne attraksjonen og returnerte til veien.

Leksa1
Turstien på Sør-Leksa som førte til Steinaldertuftene og Jøtuldalskallen.

Vi syklet den siste biten til bruforbindelsen mellom Nord- og Sør-Leksa hvor vi hadde sett ut oss en fin teltplass med utsikt mot sjøen. Etter den litt urolige natten sloknet jeg meget tidlig.

Dag 3: Leksa – Vernes – Valset (17 km)

Jeg våket midt på natten og måtte ut et naturlig ærend og det var et veldig vakkert syn med skyfri himmel og månen som speilet seg i sjøen.
WP_20130526_004
Månelyst på Leksa.

På morgenen våket vi av at solen for første gang på turen varmet skikkelig i teltet. Fergen til Vernes i Averøy gikk tidlig så det var bare å komme seg opp å pakke sammen. En helt herlig morgen med solen som varmet og som en ekstra bonus kom det en gjøk flyvende med småfugler etter seg. De så nesten ut til å jage den steg for steg bortover ledningsnettet. Likevel rakk den å få frem sine velkjente lyder.

WP_20130526_013
Fin utsikt ved «frokostbordet»

WP_20130526_019
Flott utsikt i nydelig vær i forbindelsen mellom Sør- og Nord-Leksa.

WP_20130526_020
Blikkstille og klart vann ved forbindelsen mellom Sør- og Nord-Leksa

Vi kom oss i rett tid til fergeleiet og det var bare å nyte dagen mens vi ventet på turens siste strekk. Nok en gang var det samme båt og samme matros som vi hadde hatt på de andre strekkene. Han fortalte at det var fordi han hadde helgevakt i en jobb som virket veldig behagelig denne helgen med et snitt på 2-3 biler å betjene pr. tur. For siste gang gikk vi ned i salongen for å lade mobiltelefonen og drikke kaffe. Vi unnet oss også en is som du selv hentet i fryseren og på tro og ære betalte riktig sum i skrinet.

LeksaFerge
Nidaros II på vei for å frakte oss og en bil fra Leksa til Vernes.

På Averøy siden hadde jeg sett for meg asfaltvei, mindre fin natur og et sentrum av noe slag. Her tok jeg feil og det var en gruslagt strekning, lite bebyggelse og en veldig fin natur langs kysten. Det hjalp også på at været var blitt strålende slik at den fikk presentert seg fra den beste side.

Agdenes1
Veien mellom Vernes og Valset.

WP_20130526_040
En utrolig flott utsikt.

Vi syklet langs sjøen et langt strekk før vi tok innover landet på en snarvei til Valset fergekai. Vi var litt småbekymret for å sykle feil da vi på kartet så det måtte tas en del veivalg på småveier, men det var unødvendig. Det var bare å følge skilting mot ferge til Brekstad. Etter ca. 1 1/2 times rolig sykkeltur var vi fremme der vi startet ved Valset fergekai og kunne sette nesen hjemover.

WP_20130526_047
Fergeleie Valset – Brekstad.

Oppsummert
En meget bra tur med variert natur og bedagelige dagsetapper. Denne gangen ble det det kun teltliv som passet godt siden område har begrenset med andre overnattingsmuligheter. Må nesten si man blir litt misunnelig på det rolige livet på øyene med lite trafikk, hyggelige folk og hvor fraværet av støy og stress er påtagende. Hele eller deler av turen vil helt sikkert bli tatt en annen gang med hele familien.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s