Øyhopping langs kysten av Trøndelag og Nordmøre i 2012

Jeg hadde spart på perlene i Sør-Trøndelag og Nordmøre, men med elendig værvarsel i nord og sør i landet ble det anledning til å utforske øyrikene Hitra, Frøya og Smøla. Det som sitter best fra denne turen er mitt livs beste soveromsutsikt, kajakktur med stor gjestfrihet, egne tabber og service som var så dårlig at det ble morsomt.

Å reise alene på sykkeltur er på ingen måte ensomt. Mange er nyskjerige og tar kontakt samtidig som man selv blir litt tvunget til å åpne seg mot verden. Det var likevel meget hyggelig at en kamerat ble med på turen. Tore hadde ingen ønsker om teltliv og det var med lett hjerte jeg la igjen noen kilo bagasje. Ruten i sør og nord var det brukt mye tid på planlegging, men dette tredje alternativet ble det for dårlig tid til å planlegge.

Ruten var: Brekstad – Hitra – Frøya – Sula – Smøla – Kristiansund (250 km)
Klikk på kartet til høyre for å se ruten som vi syklet. Ruten var grei selv om det ble en del logistikk med buss og båt. Fra Sula gikk det også hurtigbåt som kan være et alternativ til fergen vi tok. Et annet sted som vi fikk anbefalt av lokalbefolkningen, men som det ikke ble tid å utforske er Halten.

Dag 1: Brekstad – Hitra – Frøya – Sula (65 km)
Turen som vi planla litt fra dag til dag startet med Kystekspressen fra Brekstad til Hitra. Vi syklet til å begynne med et fint strekk med lite trafikkerte veier ut mot kysten på nordsiden av øya. Siste biten mot Fillan gikk på hovedveien og selv om det ikke var noe problem var det mindre hyggelig med mye trafikk og stor hastighet.

Når vi kom til Fillan skulle vi ta båten over til Frøya, men vi fant ikke kaien. Jeg spurte først en kar som med tysk aksent som på dårlig Norsk sa «Her ikke båt, dere må kjøre tunellen». Jeg takket og himlet med øynene til min kamerat Tore over denne tyskeren som ikke hadde peiling. Jeg fikk et tilsvarende svar av nok en utenlandsk dame ved butikksenteret, men det var først da to gamle karer på kav Hitraværing sa det samme, jeg skjønte det kanskje var andre som hadde tabbet seg ut. Det viste seg at båtruten mellom Hitra og Frøya var merket med rød farge som betød buss.

Det var noen timer til bussen gikk og vi syklet derfor frem til siste busstopp før tunellen som var ved Dolmsundet hotell. Her kjøpte vi kaffe og fikk samtidig mange gode reisetips av den meget hyggelige eieren av hotellet. Han fikk det samme uttrykket i ansiktet som jeg hadde mot tyskeren tidligere, når Tore fortalte at jeg trodde det gikk båt mellom Frøya og Hitra.

Endelig kom bussen og uten et smil og med litt klaging viste bussjåføren oss plass for syklene. Mens han «hoff’et» seg litt mer og sa han at det ville vært umulig å få plass i den andre bussen. Med et kropsspråk som sa det motsatte sa han at de ville jo likevel gjøre sitt beste for å hjelpe sine passasjerer. (Hva med et smilekurs Trønderbilene?)

Vi ble med under havet i den litt klaustrofobiske tunellen til Sistranda på Frøya og syklet veien videre mot fergeleiet til Sula. Siste milen til Setra fergeleie var veldig vakkert hvor vi syklet i skjærgården over fem øyer forbundet med bruer.

Ved fergeleie var det en Coop hvor vi handlet inn nødvendig proviant (6 pack øl) slik at vi skulle overleve en natt på hotell i havgapet. Turen utover mot Sula hadde en helt fantastisk natur hvor den store fergen kjørte slalåm mellom utallige holmer, øyer og skjær. Båten var innom to flotte steder med navnene Mausundvær og Bugøyvær som vi helt sikkert vil besøke ved en senere anledning. Vi kom i prat med en hyggelig, men litt spesiell dame som hadde feriehus på Sula hun ønsket å selge. Hun tilbydde oss omvisning på øyene som vi begge overhørte da vi ikke klikket helt med henne.

Flott natur og fine fiskevær på vei ut mot Sula.

Ankomst Sula var på Lomsøya og vi måtte sykle den «lange veien» på 3 km over 8 øyer for å komme til sentrum. For de uten bil eller sykkel hadde Sør-Trøndelag fylkeskommune en buss. Helt sikkert fornuftig, men må innrømme at det var litt komisk med en bussrute på en øy med kun noen kilometer vei.

Kollektivtransport i distriktene bussen på Sula.


Vi hadde bestilt rom på Sula Havhotell og så virkelig frem til en kald halvliter og en bedre middag. Skuffelsen ble derfor stor når eieren fortalte at de ikke hadde matservering og at øyas eneste pub/restauranten hadde stengt en dag i uka som var mandag. Like etterpå dro han fra gardinene og synet slo oss slitne syklister rett i bakken. Makan til utsikt fra hotellrom har jeg aldri hatt vært i nærheten av og tviler på at noe vil overgå dette senere. Skuffelsen over middagen var glemt og vi koste oss med brød uten smør med trønderfår og medbrakt halvkald øl. Senere ble det kaffe og konjakk mens vi studerte den utrolige utsikten.


Utsikt fra Sula rorbuer og havhotell.

Selv om det var fint vær var det kaldt og det fristet egentlig ikke å gå utendørs når vi hadde denne orkesterplassen. Vi hadde hørt mye positivt om fyret og ble derfor «tvunget» til å ta oss en gåtur. Utsikten fra fyret mot havet var som de sa helt fantastisk med holmer, øyer og skjær alle veier. For å holde varmen tok vi et glass med Thor Heyerdahl Cognac V.S og følte nå virkelig at vi var på ekspedisjon.


Flott utsikt fra Sula fyr hvor vi ble litt småberuset av «naturen».

På vei ned fra fyret gikk vi en annen vei forbi et slitent hus med en «Til salgs» plakat som så ut til å ha stått i vær og vind i årevis. Der kom den litt merkelige damen fra båten «tilfeldigvis» ut av huset når vi gikk forbi. Tror nok hun bokstavelig talt hadde oss i kikkerten hele veien fra fyret. Vi hørte litt på hennes drømmer om å bygge et utkikstårn av det gamle deponiet for regnvann ved huset og så henne røyke tre sigaretter på de 10 minuttene før vi fant en anledning til å gå videre. Selv med noen øl og konjakk innabords ble det ikke noen huskjøp denne kvelden.

Dag 2: Sula – Frøya – Hitra – Smøla (87 km)
Jeg våknet neste morgen ved 8 tiden av en hurtigbåt som gikk fra kai på andre siden av bukten. Denne gikk til Sistranda på Frøya og kunne vært et alternativ til fergen tilbake som var vår plan. Kvelden før fikk vi spørsmål om når vi ønsket frokost og vi gjorde oss klare til å gå til resepsjonen hvor vi trodde frokostsalen var. Før vi rakk å gå ut banket det på og eieren kom trillene med en mat, og det ble god frokost på sengen med like flott utsikt som kvelden før. Annerledes hotellet var helt klart et uforglemmelig minne som vi varmt kan anbefale selv på en mandag da resturanten var stengt. På vei til fergen så jeg med stort vått blikk på kajakkene de hadde til utlån, men som det ikke ble anledning til å prøve.

Fergen hadde medvind og det ble litt lunere å stå på dekk for nok en gang få med seg utsikten. Det hadde heller ingen ting å si om vi syklet tilbake samme flotte veien i skjærgården fra fergeleie til hovedveien. Når vi kom til hovedveien tok vi til høyre for å få en rundtur på Frøya. Vi fikk en kraftig motvind rett i ansiktet og det gikk meget trått selv om vi gjorde vårt beste for å dra fordel av at vi var to syklister. Etter en pause halvveis i en kaffekrok på Coop butikken og en meget hyggelig butikkdame som serverte oss gratis kaffe, gikk turen tilbake mot Sistranda. Vinden hadde ikke snudd og vi suste i rekordfart de siste 2 milene til Sistranda.


Bilder fra Frøya rundt.

Mens vi ventet på bussen fra Frøya til Hitra håpet vi at det ikke var samme hyggelige bussjåfør som skulle ta oss andre veien. Når tiden kom sto han der igjen like lite smilende, men han hadde heldigvis ikke byttet buss. Jeg orket ikke å snakke med han og Tore tok på seg jobben som sjelesørger og som vi forventet kom det enda noen klagemål. Han var derimot flink til å kjøre buss og vi fikk en god hvile før hurtigbåtturen til Smøla.

Vel fremme på hurtigbåtkaien på Sandstad i Hitra gikk vi rett over i en korresponderende hurtigbåt til Smøla. Vi hadde satt fra oss syklene og mens Tore gikk en tur på toalettet ville jeg kjøpe meg noe i kiosken på båten. Jeg hadde kaffe i koppen, hentet isen og skulle til å betale, når jeg plutselig ser at det hadde lagt til hurtigbåt på andre siden av kaia. Jeg ble stressa og spurte damen vagt om det her er båten til Smøla. «Neei, de her æ jo båten te Trondheim» fikk jeg til svar. Fra harmoni til kaos på et sekund. Jeg lot kaffen stå, kastet isen i fryseren og løp mot utgangen. Der møtte jeg Tore som akkurat var ferdig på do og ropte til han «Hent sykkelen, vi er på feil båt!!». Jeg ser at matrosen er i ferd med å heve brua og roper til han på vei til sykkelen at vi er på feil båt og må av. Jeg får da til svar «De e no it’j mitt problem». Ting gikk så kjapt at vi likevel rakk å komme oss av og når vi er midt i mellom de to båtene kommer damen fra kiosken løpende til døren med kaffen jeg satt igjen og roper «Ka me dein kaff’en her da?» Hun ville ha penger og jeg måtte bare avfeie henne for å rekke å komme ombord på den andre båten. Sekunder senere var begge båtene lagt fra kai og vi var på vei riktig vei. Vi lo godt av oss selv og snakket om hvor flaut det ville vært å komme tilbake til Brekstad etter en dag. Vi lo også av den store hjelpsomheten blant mannskapet på Kystekspressen. Vår teori var at matrosen og kioskdamen var i nær slekt med bussjåføren på Hitra .

Omtrent slik var det jeg så at det var kommet en hurtigbåt til. Dette bilde ble tatt på tilbaketuren fra Kristiansund.

Hurtigbåten gikk i land på Edøy som er koblet til veinettet på fastlandet til Smøla via 3 øyer, bruer og holmer. En meget fin start på turen til kveldens endepunkt som var Smøla Havstuer ved Råket. Distansen denne kvelden var 35 km som gikk rimelig kjapt i lite vind og enkelt terreng.


På vei forbi vindmølleparken på Smøla. Litt usikker på om det var vindmøllene eller oss i våre flotte matchende jakker som forsøplet naturen mest visuelt.

Etter erfaringen på Sula hadde vi forsikret oss om at Havstuene hadde kjøkken, og middagen var allerede bestilt til 2130. Klokken 2120 kom vi rullende inn til det lille koselige hotellet med 9 rom i fantastiske omgivelser. Utsikten fra rommet klarte ikke å overgå Sula, men det var ikke langt unna. Maten smakte veldig godt og det gjorde også tilhørende øl, akevitt og konjakk til kaffen, men så sultne og slitne som vi var tror jeg ikke vi var noen gode matanmeldere.

Noen bilder fra Smøla Havstuer.

Dag 3: Smøla – Kristiansund (101 km)
Kvelden før snakket vi om å padle en tur med kajakkene som det også var mulig å låne her. Da vi våknet neste morgen til blikkstille vann var det ingen tvil om at vi skulle prioritere å få noen timer på vannet. Vi fikk en god hotellfrokost laget av kokken fra Leeds som ikke hadde peiling på fotball, men elsket å spille blues og savnet storbyen. Sammen med oss satt et par på vår alder som hadde havfiske som mål. De var hyggelige, men av et eller annet kompleks elsket han å rakke ned på oss som syklet og kom stadig med flåsete kommentarer som «Dere kunne jo ha kjørt», «Vi skal sneie dere når vi passerer», «Neste år kommer dere vel med damekurv på styret» osv. Vi tok oss på ingen måte nær av dette og lo med han slik at han fikk tøffe seg litt for damen sin, som kanskje ikke så like imponert ut.

Etter frokost pakket vi tingene og dro på havet i kajakk. Det krydde av øyer, holmer og skjær og var et helt perfekt område å padle i. Vi hadde padlet et stykke når vi kom inn mot et enslig hus på en liten øy lengst ut mot havet. På trappen dukket det opp noen skikkelser som vinket og når vi vinket tilbake gikk det ikke lenge før de ropte om vi ville ha kaffe. Dette var en invitasjon vi ikke kunne si nei til og vi fikk både kaffe og omvisning av den hyggelige familien. Huset som nå ble brukt til feriested har tilhørt familien langt tilbake i tid. Tidligere generasjoner drev med en bedrift for tørking av fisk på øyen med mange ansatte. De var derfor en holden familie med hushjelp og stort fint hus. Vårt vertskap var onkelen, tanten og søskenbarnet til Ole Gunnar Solskjær og hvis han er bare halvparten så trivelig som dem så skjønner jeg at han oppfattes som sympatisk.


Fra padleturen og møtet med familien Solskjær. For høflige Tore ble det litt vel varmt med våtdrakt i det god oppvarmede kjøkkenet.


Trykk for å se en video tatt ved en tilfeldighet av vårt møte med den hyggelige familien.

På grunn av kafebesøket kom vi tilbake en del senere enn vi hadde avtalt. Paret kom samtidig igjen fra sjøen og de hadde fått flere stortorsker på 10-15 kg. Mannen rakk å lire av seg et par syrlige kommentarer til før vi satte kursen videre rundt Smøla klokken 14:30.

Selv om det begynte å bli sent prioriterte vi likevel 2 mil ekstra for å se Hopen og Veiholmen som har veiforbindelse, men ligger langt ute i havet for Smøla. Det var et fint sted med et levende samfunn med ca. 300 innbyggere. Fiskemottaket er hjørnesteinsbedriften, men i følge et par vi kom i prat med var turisme stadig viktigere inntektskilde. I den gamle delen var veldig mange av husene i dag feriehus og fra et yrende liv med mange åpne restauranter på somrene ble det et stille og helt annet samfunn vinterstid.

På vei ut til og på Veiholmen.

Vi forlot Veiholmen etter å ha spist middag og fortsatte de 45 km. som gjensto til fergeleie på Edøya. De 25 km frem til Veiholmen hadde vi hatt motvind og det fikk vi glede av nå og kom frem raskere enn vi trodde og tok fergen til Tustna. Vi begynte å bli litt trøtte og slitne etter en lang dag med padling og sykling, men hadde ingen andre valg enn å fortsette de siste 25 km. til Kristiansund. Heldigvis var denne distansen nesten helt flat og vi hadde i tillegg en deilig medvind. Kristiansund nærmet seg og turen ble avsluttet klokken 22:00.


Utsikt mot målet Kristiansund

Nå skulle vi virkelig slå ut håret og feire at turen var ferdig. Kroppene var ikke helt enig i denne tanken og etter et par pils og litt for mye mat ble festen avbrutt.

En tur som overgikk mine forventninger når det gjelder natur og spesielt i møte med mennesker. Min største erfaring denne gang var at jeg tok for lett på planleggingen og stolte for mye på min «rutine». Heldigvis hadde det ikke annen betydning enn at vi fikk noen morsomme tabber å le av.

Nå gjenstår «bare» strekningen Farsund – Ålesund og Kirkenes – Tromsø før ytre kyst av vårt fantastiske og lange land er erobret 🙂 Største utfordringen blir nok ikke å sykle, men å finne lange nok perioder med godt vær.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s