Eventyrlige Senja, Andøya og Lofoten i 2011

Turen fra Tromsø ble som jeg ser det optimal på alle måter. Naturopplevelsen var den beste så langt og med flott vær og kraftig medvind, hadde jeg på tross av rekordlange etapper overskudd til å nyte opplevelsene. Lofoten er fantastisk, men yttersiden av Senja er likevel det område som sitter sterkest i minne med sin trolske og ville natur.

Dette året var foretrukket plan strekningen Farsund – Ålesund, men dårlig værmelding sørpå gjorde at jeg dro nordover på kort varsel. Her var det meldt sterk nordavind hele strekningen, og erfaringene med motvind på Namsos – Bodø turen gjorde at jeg valgte Tromsø som utgangspunkt.

Ruten: Tromsø – Senja – Andøya – Lofoten – Bodø (457 km)

Ankomstdagen ble benyttet til å ta en liten titt på Tromsø sentrum og spise mat ved bryggen. Det var et herlig vær, men kun 10 grader og kald trekk. Perfekt vær for fotografering men ikke utepils på bryggen.


Tromsø by

Dag 1: Tromsø – Senja (74 km)
Jeg startet turen i Tromsø og syklet over Kvaløya på vei mot fergeleiet mot Senja. Det var noen høydemetre over øyen og 56 km å sykle før jeg kom ned til Brensholmen.

På fergen kom jeg i prat med tre andre syklister på vei sørover. Jeg fortalte dem litt stolt om min reiserute, men så tydelig at tilhørerne ikke var direkte imponert. Jeg skjønte hvorfor når de fortalte om sine bragder. En dame fra Tyskland var på en liten kosetur fra Kirkenes til Bodø. Hun hadde tidligere blant annet krysset Russland på sykkel. Vi hadde en ting felles og det var at vi begge hadde vært i «verdens navle» Kirgisistan. Jeg på oppdrag i Forsvaret etter reise to dager med fly og hun på sykkel 🙂 En mann fra Norge var på vei tilbake fra Nordkapp. Dette var hans tredje tur opp og ned Norge. Han var en litt mer merkelig skrue enn oss andre og kunne ikke gi en god forklaring på hvorfor gjøre det 3 ganger. Forest Gump var en tanke jeg fikk i hode. Siste mann var fra Sveits og syklet på en liggesykkel. Han hadde sagt opp en god og trygg jobb for å sykle Europa rundt. Skandinavia var siste stopp før han var ferdig med sitt årsprosjekt og ble arbeidssøker.

Over på andre siden slo vi følge, noe som passet meg bra, da jeg ikke så frem til å sykle alene i de lange og mørke tunnelene på Senja. På yttersiden av Senja kom naturen som en enorm åpenbaring. Jeg hadde hørt at noen mente Senja var fin, men den trolske og ville naturen tok fullstendig pusten av meg. Nydelige fjell, hav, kveldssol og lite trafikk gjorde det til en helt spesiell opplevelse.


Noen bilder fra fantastiske Senja

Det begynte å bli sent og når vi etter 18 km kom ut av Svarthola tunellen, dukket det opp en sandstrand med toalett og rasteplass på andre siden av veien, hvor vi tok kvelden. Dette må være en av verdens vakreste steder å campe og det var en helt spesiell opplevelse å sitte foran teltet å se på midnattsolen og fjellene som omkranset stranden mens de speilet seg i fjorden. Bare denne opplevelsen var verdt hele slitet med turen.


Overnatting i naturen på Senja.

Dag 2: Senja – Andøya – Sortland (175 km)
Det var 70 km igjen til overfarten mot Andøya og jeg ønsket å rekke første ferge. Jeg brøt derfor leir 06:00 neste morgen og fortsatte turen. Hele veien var det en fantastisk natur og det var også helt spesielt å sykle alene gjennom tunnelene. Hvis det finnes Troll er jeg helt sikker på det er på Senja de bor. Jeg så ingen skumle skapninger inne fjellene selv om fantasien gjorde sitt beste for å få dem frem. Med lite trafikk og god belysning på sykkelen var tunnelene ingen problem.

Det er vanskelig å beregne ankomsttid i ukjent terreng på sykkel og jeg kom heseblesende frem kun 10 minutter før en av de svært få avgangene. Det var derfor med en stor lettelse jeg kunne gå til i salongen på båten og med god samvittighet kjøpe alt hva man måtte ønske, uten å være bekymret for at det brukes av kroppen til annet enn drivstoff.

Det var en fin overfart hvor jeg så vakre Senja med sine trolske fjell forsvinne i bakgrunnen og etter hvert Andøya komme til syne i havet.

Vel fremme på Andøya ble det brukt litt tid til forskjellig innkjøp før jeg fortsatte ut mot yttersiden av øya. Det var frisk vind og når jeg kom ut mot havgapet økte den ytterligere til liten kuling. Heldigvis var viden i ryggen og det føltes som jeg fløy over øyen. Jeg møtte noen stakkarer som syklet motsatt vei og jeg følte litt empati og tenkte på da jeg hadde tilsvarende slit fra Namsos til Bodø. Opprinnelig plan var å campe halvveis over øya, men på grunn av fremdriften og usikkert langtidsvarsel fortsatte jeg helt frem til Sortland. Denne dagen var jeg på reise fra 0600 til 2200 og en sliten kropp valgte å ta inn på Sortland hotell.


Yttersiden av Andøya

Dag 3: Sortland – Leknes (148 km)
Været var fortsatt flott, men med stadig med usikkert langtidsvarsel var det bare å komme seg tidlig opp. Det siste jeg ville var å se Lofoten i dårlig vær. Første mål var fergeleiet på Melbu som lå 43 km unna. Utenfor Sortland dukket det opp fine fjell på andre siden av fjorden og det tatt noen bilder før jeg i «full fart» fortsatte turen.


Utenfor Sortland

Det ble en kort stopp i Stokkmarknes før jeg fortsatte til dagens korte fergetur som gikk fra Melbu til Fiskebøl. Jeg fortsatte vei 82 nedover frem til jeg på ettermiddagen kom til Svolvær. Med flott vært på en fin plass og for første gang på turen litt varme i Lufta, fristet det veldig å ta inn på hotellet ved havna. Det som hindret meg var langtidsvarslet og etter en porsjon med reker og Munkholm på havna satte jeg kursen videre, for om mulig å se hele Lofoten i finvær.

Jeg bestemte meg for å sykle så langt som mulig denne kvelden. «Til solen går ned» som jeg sa til meg selv. Fra Svolvær fulgte jeg hovedveien og da jeg kom inn i Lofoten tok jeg FV 815 langs østkysten. Her var det en herlig natur og på denne tiden nesten ingen biler. Solen var nå så lav at den til tider forsvant bak de høyeste fjelltoppene. Jeg var egentlig helt utslitt, men hadde bestemt meg for å sykle til Leknes. Med en mil igjen gikk det fra flatt til hva som i min fysiske tilstand føltes som en uendelig bakke. Alene på sykkeltur på en folketom vei er det ingen å klage til og det var ingen andre valg enn å fullføre til Leknes. Jeg var fremme 23:00 og det ble igjen overnatting på hotell.


«Solnedgang» langs FV 815 i Lofoten
Dag 4: Leknes – Sørvågen (60 km)
Når jeg så ut av vinduet på morgenen, hadde regnet en del på natten og det var fortsatt litt grått ute. Innen jeg var ferdig med frokost og sjekket ut hadde været klarnet og siste dagen i Lofoten ble slik jeg hadde et lite håp om.

Lofoten var som jeg forventet vakker og samtidig var det enkelt å sykle på den flate strekningen. Jeg hadde sett for meg at det skulle bli utrivelig med all trafikken langs den eneste mulige veien, men veien var så av en slik karakter at bilene kjørte sakte. Jeg opplevde derfor ikke trafikken som et problem og fikk mulighet til å nyte naturen. Eneste som føltes litt uttrygt var når jeg syklet på utsiden av et par tuneller hvor det tydelig hadde gått mange ras. Det var litt uggen følelse å sykle mellom steiner og se oppover ura, mens autovernet flere steder var tatt av ras og lå langt nedenfor veien.

Jeg kom nå inn i det det mest berømte område av Lofoten. Flotte sandstrender dukket opp og jeg måtte vasse litt utover i det is kalde vannet. Lufttemperaturen var heldigvis litt mindre kald denne dagen og vinden hadde løynet.


Bilde fra et par av strendene mellom Leknes og Moskenes. Det ble en liten «dukkert» i det «varme» vannet. Eneste som manglet for sydenfølelsen var varmen.

Naturbildene som dukket opp inn mot Reine i Moskenes var finere enn et hvert maleri. Jeg ble sittene i en time å bare se på omgivelsene som viste seg fra sin beste side i det flotte været. Hvordan det er mulig å lage noe så vakkert er helt uforstålig.


Fra Reine område i Moskenes kommune.

Jeg var nå nesten kommet i mål med min reise og syklet de siste kilometrene til siste overnatting som ble i telt ved Moskenes Camping. Sent på kvelden kom regnet jeg hadde fryktet, men nå var reisen over og jeg hadde sett hele strekningen i et kaldt, men fantastisk vær.

Neste morgen pakket jeg sammen utstyret for siste gang og ble med fergen til Bodø. Jeg benyttet sjansen til å gå litt av fergen på Røst før den forsatte mot byen. Retur til Stjørdal ble med NSB.


En snartur innom Røst på vei med båten til Bodø.

Selv om jeg tidligere har bodd i Nord-Norge var dette første gangen jeg så Lofoten og yttersiden av Senja, mens Andøya hadde jeg kun sett på vinteren i snøfokk. Det var derfor helt fantastisk å endelig se områdene i et flott vær fra sykkelsete, hvor jeg kunne stoppe å nyte naturen der jeg måtte ønske. Samtidig ble det meget slitsomt da jeg strakk strikken langt på dagsetappene, for å få mulighet til å se Lofoten fra best mulig side.

Reklamer

2 tanker på “Eventyrlige Senja, Andøya og Lofoten i 2011

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s